Sikkerhetstips for elektriske anlegg – slik forebygger du brann og ulykker
Jeg har i mitt virke som elektriker vært ute på altfor mange oppdrag der jeg tenker: «Dette kunne vært unngått». Elektriske branner og ulykker skjer ikke bare i gamle hus med utdaterte anlegg – de kan skje hos hvem som helst, akkurat når du minst venter det. Ofte handler det om små ting som blir oversett, kabler som ikke skulle tålt belastningen, eller sikringsskap som burde vært oppgradert for ti år siden.
Det elektriske anlegget i hjemmet ditt er som nervesystemet i kroppen. Det forsyner alt fra kaffetrakter til varmepumpe med energi, og når noe går galt, kan konsekvensene bli alvorlige. Men det positive er at de aller fleste elektriske ulykker kan forebygges med enkle grep og litt bevissthet rundt eget anlegg.
I denne artikkelen deler jeg de viktigste sikkerhetstipsene jeg har lært gjennom 20 år i bransjen. Ikke som en skremselskampanje, men som praktiske råd du faktisk kan ta med deg i hverdagen.
Hvorfor elektriske anlegg krever kontinuerlig oppmerksomhet
La meg starte med en observasjon: De fleste nordmenn er flinke til å vedlikeholde bilen, sjekke dekktrykket og skifte oljefilter. Men det elektriske anlegget? Det tar vi som en selvfølge helt til det ryker – bokstavelig talt.
Elektriske installasjoner er levende systemer som slites over tid. Kontakter løsner, isolasjon sprekker, og komponentene aldres. I tillegg stiller vi stadig større krav til anleggene våre. Der besteforeldrene hadde fem stikkontakter i stua, har vi i dag ladere, medieskap, belysning og oppvarmingssystemer som trekker langt mer strøm enn det anlegget opprinnelig var dimensjonert for.
Jeg møter ofte kunder som sier: «Men huset er jo fra 2005, det kan vel ikke være noe galt?» Jo, det kan det. Selv relativt nye anlegg kan ha skjulte feil, og oppgraderinger i strømforbruket kan ha presset systemet over det trygge.
De vanligste årsakene til elektriske ulykker
Basert på det jeg ser ute hos kunder, handler de fleste problemene om noen få hovedårsaker:
- Overbelastning av kretser – flere apparater på samme kurs enn det er dimensjonert for
- Dårlige skjøter og løse kontakter – forbindelser som varmes opp og skaper brannfare
- Manglende jordfeil og automatsikringer – utdaterte sikringsskap uten moderne vern
- Slitte kabler – spesielt i garasjer, kjellere og utvendig bruk
- Feil ved egenutført arbeid – «det ordner jeg selv» blir dessverre ofte dyrt i lengden
Sikkerhetstips 1: Kjenn ditt sikringsskap
Når var siste gang du faktisk åpnet sikringsskapet og så hva som står der? For mange er det en mystisk boks med bryterne de kun besøker når strømmen går. Men sikringsskapet er hjertekammeret i det elektriske anlegget, og du bør faktisk kjenne det godt.
Vi snakker om to hovedtyper sikringsskap i norske hjem i dag: De gamle med pluggsikringer (typisk fra før 1990) og de nyere med automatsikringer. Har du fortsatt pluggsikringer, anbefaler jeg virkelig en oppgradering. Ikke bare er moderne automatsikringer sikrere – de responderer raskere på feil og beskytter bedre mot både kortslutning og overbelastning.
Hva du bør sjekke i sikringsskapet ditt
| Komponent | Hva du skal se etter | Handling |
|---|---|---|
| Jordfeilbryter | Finnes den? Fungerer testknappen? | Test månedlig ved å trykke på testknappen |
| Merking av kretser | Er alle brytere tydelig merket? | Merk opp hva hver bryter styrer |
| Automatsikringer | Riktig amperestørrelse for hver krets | La elektriker verifisere dimensjonering |
| Kabler og ledninger | Tegn på varme, misfarging eller sot | Akutt elektriker ved mistanke om problem |
| Alder på skap | Over 20 år gammelt? | Vurder totaloppgradering |
En jordfeilvarsler kan redde livet ditt. Jeg kan ikke understreke dette nok. Den reagerer på strømlekkasje og bryter kretsen på millisekunder – lenge før du får farlig strømgjennomgang. Test den hver måned. Hvis testknappen ikke fungerer, ring elektriker samme dag.
Sikkerhetstips 2: Ikke overbelast stikkontakter og skjøteledninger
Dette ser jeg overalt: stikkontakter med doble grenplugg, og på hver av dem henger det nok en grenplugg. I praksis trekker du kanskje åtte apparater fra én enkelt veggkontakt. Dette er en av de mest undervurderte brannfarene i norske hjem.
Hver stikkontakt og hver kabel er dimensjonert for en viss maksimal belastning, målt i ampere. Når du overskrider denne, begynner kablene å varmes opp. Over tid kan isolasjonen bli sprø og skjør, og plutselig har du en brannkilde inne i veggen.
Praktiske regler for stikkontakter
Her er noen tommelfingerregler jeg alltid deler med kunder:
- Én grenplugg per veggkontakt – ikke stabl flere på hverandre
- Aldri trekk mer enn 2300 watt fra én grenplugg – det tilsvarer omtrent ti ampere
- Varmepumpe, panelovn og vaskemaskin skal ha egen kontakt – kraftkrevende apparater deler ikke
- Bruk skjøteledninger med overspenningsvern – spesielt til elektronikk
- Rull alltid ut skjøteledningen helt – opprullet leder skaper varme
En kunde spurte meg nylig: «Men grenpluggene selges jo i butikken, så de må vel være trygge?» Jo, de er trygge når de brukes riktig. Problemet oppstår når vi kobler for mye til dem. Tenk på det som et vannglass – glasset i seg selv er trygt, men fyller du på mer enn det tar, renner det over.
Sikkerhetstips 3: Synlige faresignaler du ikke skal ignorere
Det elektriske anlegget ditt snakker til deg. Det sender ut varselsignaler når noe er galt. Problemet er at mange av oss har lært oss å ignorere disse signalene, eller tenker «det ordner seg nok».
Her er de klare varsellampene jeg ber kunder ta på alvor:
Varselsignaler som krever umiddelbar handling
- Lukt av brent eller svidd – spesielt rundt kontakter, brytere eller sikringsskap
- Varme stikkontakter eller brytere – skal være romtempererte, ikke varme ved berøring
- Blinkende lys uten åpenbar grunn – kan tyde på løse forbindelser
- Sikringer som går hele tiden – systemet prøver å beskytte deg mot noe
- Dirring eller summende lyd – fra kontakter, skap eller apparater
- Støt fra apparater – selv svake, merkbare støt er ikke normalt
- Misfarging rundt kontakter – sorte eller brune merker tyder på varme
Hvis du opplever noen av disse, ikke vent til neste uke eller til du får tid. Ring oss på 48 91 24 64 – vi har døgnåpen vakttelefon nettopp fordi elektriske feil ikke holder kontortid. Din Elektriker kobler deg raskt med en lokal, sertifisert elektriker som kan komme ut og vurdere situasjonen.
Jeg husker en kunde som hadde lagt merke til svak brent lukt ved TV-benken i tre uker. «Jeg tenkte det skulle gå over,» sa hun. Da jeg kom dit, fant jeg en skjøt inne i veggen som var så varm at isolasjonen hadde begynt å smelte. To centimeter tapet var alt som sto mellom henne og en husbrand. Det er ikke verdt risikoen.
Sikkerhetstips 4: Korrekt bruk av skjøteledninger
Skjøteledninger er genialt praktiske, men de er også en av hovedårsakene til elektriske branner i Norge. Problemet er sjelden skjøteledningen i seg selv, men hvordan vi bruker den.
For det første: Skjøteledninger er laget for midlertidig bruk. Ser du en skjøteledning som har ligget der i flere år, forsyner samme apparater dag ut og dag inn, er det ikke midlertidig lengre. Da trenger du flere faste veggkontakter.
Slik bruker du skjøteledninger trygt
Velg riktig type: Det finnes skjøteledninger for innendørs og utendørs bruk. Utendørs ledninger tåler fukt og frost, innendørs gjør ikke det. Bruk aldri innendørs skjøteledning i garasjen eller på terrassen.
Sjekk strømratingen: De fleste skjøteledninger for hjemmebruk tåler maksimalt 10-13 ampere. Kobler du til en panelovn på 2000 watt (cirka 9 ampere) og en varmevifte på 1500 watt (cirka 7 ampere), ligger du på 16 ampere. Det er over kapasitet, og ledningen blir farlig varm.
Inspiser regelmessig: Se etter sprekker i isolasjonen, skader på pluggen, eller tegn til at den har blitt varm. Kast skjøteledninger som viser slitasje. De koster et par hundrelapper – det er billig sammenlignet med en brann.
Plassering: Skjøteledninger skal aldri legges under tepper, bak møbler hvor luftsirkulasjonen er dårlig, eller gjennom dører som kan knuse kabelen. De trenger luft rundt seg for å avgi varme.
Sikkerhetstips 5: Vedlikehold og oppgradering av gamle anlegg
Norge har mye gammel boligmasse. Kanskje bor du i et hus fra 60-tallet, eller i en leilighet der det elektriske anlegget ikke er rørt siden 80-tallet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er livsfarlig, men det betyr at du bør være ekstra oppmerksom.
Eldre anlegg mangler ofte moderne sikkerhetsfunksjoner som jordfeilautomat. De har kabler med isolasjon som er sprø og skjør. Sikringene er kanskje gamle skruplugger som ikke gir samme beskyttelse som dagens automatsikringer.
Når bør du vurdere oppgradering?
Jeg anbefaler som regel en fullstendig gjennomgang av det elektriske anlegget hvis:
- Huset er over 40 år og aldri har fått oppgradert elektrisk anlegg
- Du planlegger kjøkkenrenovering eller større ombygging
- Du skal installere elbil-lader – det stiller store krav til anlegget
- Sikringene går ofte, eller du har begrensninger på hva du kan ha på samtidig
- Du opplever noen av faresignalene nevnt tidligere
En oppgradering trenger ikke bety at hele huset skal rives opp. Ofte kan vi gjøre målrettede forbedringer: Skifte ut sikringsskap, legge nye kretser til varmepumpe eller elbil, eller installere jordfeilbrytere på kritiske områder som bad og kjøkken.
Når du flytter inn i et nytt hjem, anbefaler vi alltid en grundig gjennomgang av det elektriske anlegget. Det gir deg trygghet og oversikt over hva som eventuelt bør prioriteres.
Sikkerhetstips 6: Bad og våtrom – der faren er størst
La meg være krystallklar: Elektrisitet og vann er en dødelig kombinasjon. Badet er det rommet i huset der risikoen for elektrisk støt er høyest, og derfor stiller vi ekstra strenge krav til installasjoner her.
Alle elektriske installasjoner på bad skal være jordfeilbeskyttet. Dette er ikke en anbefaling, det er et lovkrav. Jordfeilbryteren reagerer lynraskt hvis strøm lekker til jord – for eksempel hvis en hårtørrer faller i servanten mens den er på.
Trygghetssoner på badet
Når vi elektrikere planlegger installasjoner på bad, deler vi rommet inn i soner basert på hvor nærme vannet de er:
| Sone | Beskrivelse | Krav |
|---|---|---|
| 0 | I badekar/dusj | Kun spesialutstyr (12V) |
| 1 | Over kar/dusj (2,25m høyde) | Vannspruttett, jordfeilbeskyttet |
| 2 | 0,6m rundt kar/dusj | Vannspruttett, jordfeilbeskyttet |
| 3 | 2,4m fra sone 2 | Standard krav, jordfeilbeskyttet |
Dette betyr at du ikke skal ha stikkontakter nærmere enn 60 centimeter fra dusjen eller badekaaret. Og selv da må de være jordfeilbeskyttet og godkjent for våtrom.
Praktiske råd for badet
Bruk kun apparater som er beregnet for våtrom. Hårtørkere, barbermaskiner og elektriske tannbørster skal ha riktig IP-klassifisering (fuktbeskyttelse). Dra alltid ut pluggen etter bruk – ikke la hårtørkeren ligge plugget inn ved siden av servanten.
Gulvvarme på bad er fantastisk, men den må installeres av fagfolk. Jeg har sett DIY-installasjoner av gulvvarme som francly sagt skremt meg. Det er strømførende elementer under flisene dine, ofte i direkte kontakt med vann. Skal det gjøres, må det gjøres rett.
Sikkerhetstips 7: Utendørs elektriske installasjoner
Utelys, stikkontakter på terrassen, strøm til garasjen – utendørs elektriske installasjoner utsettes for vær og vind på en helt annen måte enn innendørs anlegg. Fukt, frost og temperatursvingninger setter hardere krav til både utstyr og installasjon.
Alle utendørs stikkontakter skal være jordfeilbeskyttet, og de skal ha IP44-klassifisering eller bedre. Det betyr at de tåler sprut fra alle retninger. Vanlige innendørs kontakter holder ikke.
Krav til utstyr utendørs
Kabler som går utendørs skal være beregnet for det. PVC-skjermede kabler for innendørs bruk blir sprø og sprekker når frosten setter inn. Bruk kabel merket for utendørs bruk eller monter kabelen beskyttet i rør.
Julelysene som henger år etter år er et annet kapitel. De slites, isolasjonen sprekker, og fukt trenger inn i skjøtene. Sjekk dem grundig før du henger dem opp hvert år. Blink det på noen pærer? Henger det løst i kablene? Da er det tid for nye.
Har du en garasje med flere stikkontakter og kanskje verktøy som trekker god strøm? Da trenger du et eget jordet anlegg med tilstrekkelig kapasitet. Jeg ser altfor ofte garasjer som drives via en skjøteledning fra kjelleren – det er verken trygt eller lovlig ved fast installasjon.
Sikkerhetstips 8: Når du skal gjøre noe selv – og når du ikke skal
Det finnes oppgaver du som huseier trygt kan gjøre selv, og det finnes oppgaver som er forbeholdt autoriserte elektrikere av en grunn. Å kjenne forskjellen kan spare deg for både livet og lommeboken.
Det du kan gjøre selv: Bytte lyspærer, stille inn tidsuret på panelovnen, teste jordfeilbryteren, og merke sikringsskapet. Det er greit.
Det du ikke skal gjøre selv: Alt som involverer ledninger, brytere, stikkontakter, sikringsskap eller faste installasjoner. I Norge krever elektrisk arbeid autorisasjon, og det er ikke bare byråkrati – det er livsviktig sikkerhet.
Hvorfor amatørarbeid går galt
Jeg blir ofte kalt ut for å rette opp etter amatører. Kanskje noen har byttet en stikkontakt og koblet fasene feil. Kanskje de har brukt for tynn kabel til en varmepumpe. Eller kanskje de har laget en skjøt inne i veggen uten godkjent koblingsboks.
Resultatet er det samme: En potensiell brannbombe inne i veggen din. Du ser det ikke før det er for sent, fordi feilen ligger skjult. Det er derfor profesjonelt arbeid er så viktig – vi vet hva vi ser etter, vi vet hvordan systemene skal bygges, og vi tar ansvar for at det er trygt.
Din Elektriker formidler kun sertifiserte fagfolk. Når du ringer oss på 48 91 24 64, får du kontakt med lokale elektrikere som har riktig kompetanse og godkjenninger. Vi dekker hele Norge døgnet rundt, så enten det er akutt eller planlagt, får du kvalifisert hjelp.
For mer om HMS og elektrisk sikkerhet, har vi samlet grundig informasjon som utdyper mange av temaene vi har vært innom her.
Sikkerhetstips 9: Elbil-lading – nye krav til gamle anlegg
Elbil-revolusjonen har kommet for fullt, og plutselig skal det elektriske anlegget i en bolig fra 1975 levere 7,4 kilowatt til bilen i garasjen – hver eneste natt. Det stiller anlegget på prøve på en måte det aldri var dimensjonert for.
En elbil-lader trekker typisk mellom 16 og 32 ampere kontinuerlig over flere timer. Det tilsvarer at du har 3-6 panelovner gående på full guffe samtidig, time etter time. Ikke alle anlegg tåler det uten oppgradering.
Hva må på plass før elbil-lading
Før du installerer elbil-lader hjemme, må en elektriker vurdere:
- Hovedsikringens størrelse – har du 25A, 40A eller mer inn til huset?
- Ledig kapasitet – hvor mye trekker du allerede på de tyngste dagene?
- Kabel fra sikringsskap til garasje – tåler den belastningen?
- Jordfeilautomat – må være tilpasset elbil-lading (type B anbefales)
- Lastbalansering – kanskje trenger du smartstyring for å fordele strømmen
Jeg har kunder som trodde de bare skulle skru inn en lader i garasjen, men som endte med å måtte oppgradere hele inntaket og sikringsskapet. Det er ikke for å tjene penger – det er fordi anlegget deres ikke tåler belastningen uten oppgradering.
Forsøker du å lade elbil uten riktig dimensjonering, risikerer du overoppheting i kabler, utløste sikringer om natten, og i verste fall brann. Det er ikke verdt snarveien.
Sikkerhetstips 10: Årlig inspeksjon og forebyggende vedlikehold
Vi går til tannlegen for kontroll, vi tar bilen på service, men det elektriske anlegget? Det glemmer vi ofte helt til noe går galt. Men akkurat som bilen og tennene, trenger også det elektriske anlegget regelmessig oppfølging.
Jeg anbefaler en grundig inspeksjon av en autorisert elektriker hvert 5.-10. år, avhengig av anleggets alder og tilstand. For bygninger med intensiv bruk, som utleieboliger eller hytter med mye aktivitet, kan det være lurt å gjøre det oftere.
Hva inkluderer en elektrisk inspeksjon?
En profesjonell inspeksjon dekker langt mer enn du klarer å se selv:
- Gjennomgang av sikringsskap og automatsikringer
- Testing av jordfeilautomat og dens responstid
- Termografering for å avdekke varme punkter i anlegget
- Måling av jordmotstand og isolasjonsevne
- Kontroll av tilkoblinger og klemmer i fordelingsskapet
- Vurdering av totalbelastning vs. anleggets kapasitet
- Sjekk av stikkontakter, brytere og synlige installasjoner
En termografisk inspeksjon kan avsløre problemer du aldri ville oppdaget før det var for sent. Vi bruker varmesøkende kamera som viser hvor i anlegget det utvikles unormal varme – ofte tegn på dårlige kontakter eller overbelastning.
HMS og elektrisk sikkerhet i hjemmet
HMS-tenkning – helse, miljø og sikkerhet – er noe vi elektrikere lever og ånder på jobbsiden. Men prinsippene gjelder like mye hjemme. Det handler om å skape et trygt miljø for deg og familien din ved å være bevisst på risiko og ta de riktige grepene.
Elektrisk sikkerhet hjemme handler om tre ting: Forebygging, årvåkenhet og handling. Du forebygger ved å holde anlegget i god stand, oppgradere når det er nødvendig, og ikke presse systemet utover det det er laget for. Du er årvåken ved å merke deg varselsignaler og reagere på endringer. Og du handler ved å ta kontakt med fagfolk når noe ikke stemmer.
Sikkerhetskultur starter hjemme
Har du barn? Lær dem tidlig at stikkontakter ikke er lekeplass. Små barn er nysgjerrige og utforskende, og stikkontakter i barnehoyde er en naturlig attraksjon. Bruk kontaktdeksler på ubrukte kontakter, og forklar hva elektrisitet er på en måte de forstår.
Voksne i huset bør vite hvor hovedbryteren sitter, og hvordan de slår av strømmen i en nødsituasjon. Det høres selvfølgelig ut, men jeg har møtt overraskende mange som ikke vet hvor de skal gå hvis det begynner å brenne fra en kontakt.
Når du trenger akutt hjelp – vår døgnåpne vakttelefon
Elektriske feil holder ikke kontortid. De skjer klokka tre om natten, de skjer på søndager, og de skjer midt i juleferien. Derfor har Din Elektriker døgnåpen vakttelefon på 48 91 24 64.
Vi kobler deg raskt med lokale, sertifiserte elektrikere uansett hvor i Norge du befinner deg. Enten det er jordfeil som utløser sikringene, strømbrudd i deler av huset, mistanke om farlige varme kontakter, eller fullstendig blackout – vi sørger for at du får kvalifisert hjelp når du trenger det.
Eksempler på akutte situasjoner
Ring oss umiddelbart hvis:
- Du lukter brent eller svidd fra elektriske installasjoner
- Strømmen går i deler av eller hele huset uten kjent årsak
- Du opplever elektriske støt fra apparater eller kontakter
- Sikringer går gjentatte ganger
- Vannskade har rammet elektriske installasjoner
- Du ser synlige gnister eller hører knitrende lyder
I akutte situasjoner, slå av hovedbryteren hvis du kan gjøre det trygt. Ikke prøv å fikse problemet selv. Elektrisitet er ikke noe å eksperimentere med, spesielt ikke under press.
Vanlige spørsmål om elektrisk sikkerhet
Hvor ofte skal jeg teste jordfeilbryteren?
Du bør teste jordfeilbryteren månedlig ved å trykke på testknappen. Dette sikrer at den fortsatt fungerer som den skal. Tar det mer enn et sekund før den utløser, eller utløser den ikke i det hele tatt, må du kontakte elektriker samme dag.
Er det farlig å ha mobilladeren i kontakten selv om telefonen ikke lades?
Laderen trekker minimal strøm når den står tom, så brannsikkerhetsmessig er det mindre kritisk. Men over tid sliter kontakten og laderen mer enn nødvendig. Økonomisk sett koster det deg noen kroner ekstra i året i standby-strøm. Større bekymring er overoppheting av dårlige ladere – bruk kun godkjente ladere med CE-merking.
Kan jeg bruke skjøteledning til varmepumpen?
Nei, varmepumper og andre kraftkrevende apparater skal alltid kobles direkte til veggkontakt, og helst ha egen kurs fra sikringsskapet. Varmepumper trekker kontinuerlig høy effekt, og skjøteledninger er ikke bygget for den type langvarig belastning.
Hva er forskjellen på en jordfeilautomat og en vanlig sikring?
En vanlig automatsikring beskytter mot kortslutning og overbelastning – den bryter kretsen hvis det går for mye strøm. En jordfeilautomat måler om noe av strømmen «lekker» til jord og bryter lynraskt hvis den oppdager det. Dette beskytter mennesker mot strømgjennomgang, mens vanlige sikringer primært beskytter anlegget mot skade.
Hvor lenge holder et elektrisk anlegg?
Moderne elektriske installasjoner kan vare i 40-50 år hvis de vedlikeholdes og ikke utsettes for ekstreme belastninger. Men selv om kablene holder, blir komponentene i sikringsskap, brytere og kontakter slitt og bør inspiseres regelmessig. Anlegg eldre enn 40 år bør vurderes for oppgradering, særlig hvis de mangler jordfeilbeskyttelse.
Hva koster det å oppgradere et gammelt sikringsskap?
Prisen varierer avhengig av omfanget, men et nytt sikringsskap med moderne automatsikringer og jordfeilbryter ligger typisk mellom 15 000 og 40 000 kroner, inkludert arbeid. Det høres kanskje dyrt ut, men det er en investering i sikkerhet som kan redde huset ditt fra brann. Ring oss for et uforpliktende pristilbud basert på ditt anlegg.
Må jeg ha elektriker til å bytte en stikkontakt?
Ja, i Norge krever alt arbeid på faste elektriske installasjoner autorisasjon. Det inkluderer stikkontakter, brytere, og ledninger. Dette er ikke byråkrati for moro skyld – det sikrer at arbeidet gjøres riktig, dokumenteres, og at du ikke risikerer livet eller forsikringsdekningen.
Kan jeg installere smarthjem-løsninger selv?
Trådløse smartprodukter som Philips Hue-pærer og pluggbare smarte kontakter kan du installere selv, fordi de ikke krever arbeid på det faste anlegget. Men skal du bytte til smarte veggbrytere, installere smarte tavler, eller trekke nye kabler for sensorer, må det gjøres av autorisert elektriker.
Oppsummering: Dine viktigste grep for elektrisk sikkerhet
Etter å ha jobbet i denne bransjen i to tiår, kan jeg oppsummere elektrisk sikkerhet i hjemmet til noen kjerneprinsipper:
Vær proaktiv, ikke reaktiv. Vent ikke til noe ryker før du tar anlegget på alvor. En årlig visuell sjekk av deg selv, kombinert med profesjonell inspeksjon hvert 5.-10. år, holder deg trygg.
Respekter systemets grenser. Det elektriske anlegget har en kapasitet. Press det utover den, og du skaper farlige situasjoner. Trenger du mer kapasitet, oppgrader anlegget – ikke strekk det du har lenger enn det ble laget for.
Reagér på varselsignaler. Lukter det brent? Går sikringene? Varme kontakter? Ikke bagatelliser. Ring elektriker og få det sjekket. Det kan redde huset ditt.
La fagfolk gjøre jobben. Elektrisk arbeid er ikke noe å spare inn på. En dårlig installasjon kan koste deg livet eller boligen. Din Elektriker formidler kun autoriserte fagfolk som står for arbeidet sitt.
Elektrisk sikkerhet handler ikke om paranoia, men om sunn fornuft. Anlegget i hjemmet ditt er trygt når det brukes riktig, vedlikeholdes regelmessig, og respekteres for den kraften det representerer. Med de tipsene jeg har delt i denne artikkelen, har du et godt grunnlag for å holde ditt hjem trygt.
Lurer du på noe om ditt eget anlegg? Ta kontakt med oss på 48 91 24 64. Vi er her døgnet rundt, året rundt, over hele Norge. Din sikkerhet er vår jobb.