Hvordan beregne skattepliktig gevinst ved salg av bolig – komplett guide for norske selgere

Jeg husker da jeg solgte min første leilighet i Oslo tilbake i 2019. Hadde bodd der i bare tre år, og plutselig sto jeg overfor en realitet jeg ikke var forberedt på – skatt på boliggevinst. «Dette kan da ikke stemme?» tenkte jeg, mens jeg stirret på det store beløpet på skjermen. Men altså, det stemte det. Det var bare det at jeg ikke hadde satt meg ordentlig inn i hvordan man beregner skattepliktig gevinst ved salg av bolig. Det som begynte som en frustrerende opplevelse (hvor mye penger skulle egentlig staten ha av min boliggevinst?), endte opp med å bli en verdifull lærdom. Gjennom årene har jeg hjulpet venner, familie og bekjente med å forstå disse reglene, og jeg må si – det er faktisk ikke så komplisert når man først skjønner systemet. Den skattepliktige gevinsten beregnes enkelt forklart som differansen mellom salgssummen og det du kan trekke fra (kjøpspris, påkostninger og salgsomkostninger). Men som med alt som har med skatt å gjøre, ligger djevelen i detaljene. Heldigvis finnes det flere måter å redusere skatten på lovlig, og noen ganger kan du til og med slippe unna helt. La meg ta deg gjennom alt du trenger å vite for å beregne din skattepliktige gevinst korrekt på første forsøk. Jeg skal dele de tipsene jeg har lært (noen på den harde måten), hvilke dokumenter du absolutt må samle, og hvordan du kan minimere skatten uten å havne i trøbbel med Skatteetaten.

Grunnleggende forståelse av boliggevinstskatt i Norge

Når jeg først begynte å sette meg inn i dette, syntes jeg regelverket var som å lese kinesisk. Men etter å ha snakket med min regnskapsfører og gått gjennom det sammen med ham, skjønte jeg at prinsippet faktisk er ganske logisk. I Norge skal du betale skatt på gevinst når du selger bolig, med mindre du oppfyller visse krav for fritak. Skattesatsen er 22% av den skattepliktige gevinsten, noe som betyr at hvis du har en gevinst på 500.000 kroner, må du betale 110.000 kroner i skatt. Det var omtrent det jeg måtte ut med på min første leilighet (øff!). Det som er viktig å forstå er at det ikke er hele gevinsten du betaler skatt av – det er den skattepliktige gevinsten. Forskjellen ligger i alt du har lov til å trekke fra. Her kommer påkostninger, salgsomkostninger og andre fradrag inn i bildet. La meg gi deg et praktisk eksempel fra min egen erfaring: Jeg kjøpte leiligheten for 2,8 millioner, solgte den for 3,6 millioner. På papiret var gevinsten 800.000 kroner. Men etter å ha trukket fra boliglån (som jeg hadde betalt ned), påkostninger på kjøkken og bad (dokumentert med kvitteringer), samt salgsomkostninger som eiendomsmegler og dokumentavgift, endte den skattepliktige gevinsten på rundt 450.000 kroner. Den store forskjellen mellom Norge og mange andre land er at vi har et såkalt primærboligunntak. Dette betyr at hvis boligen har vært din hovedbolig i minst ett av de siste to årene før salg, kan du i mange tilfeller slippe skatt helt. Men her er det viktig å være nøye med regelverket – jeg har sett folk bomme på dette og måtte betale skatt de trodde de slapp unna.

Når må du betale boliggevinstskatt?

Hovedregelen er at du må betale skatt på gevinst ved salg av fast eiendom, men det finnes flere unntak. Det viktigste unntaket er primærboligreglene, som jeg kommer tilbake til senere. Du må betale skatt hvis: – Boligen ikke har vært din primærbolig – Du selger innen ett år etter kjøp (med mindre spesielle forhold gjør seg gjeldende) – Du driver med bolighandel som næring – Boligen er en sekundærbolig (hytte, utleiebolig osv.) Skatteplikten inntrer det året du signerer kjøpekontrakten, ikke nødvendigvis når pengene kommer inn på konto. Dette lærte jeg da en bekjent solgte i desember men fikk overlevering i januar – skatten skulle likevel føres på foregående års selvangivelse.

Steg-for-steg guide til beregning av skattepliktig gevinst

Etter å ha hjulpet flere venner gjennom denne prosessen, har jeg utviklet en systematisk fremgangsmåte som funker hver gang. Det handler om å være grundig med dokumentasjonen og ikke glemme noen av fradragene du har krav på.

Steg 1: Fastsett salgssummen

Dette høres enkelt ut, men det er litt mer til det enn bare tallet på kjøpekontrakten. Salgssummen er det totale beløpet kjøper betaler for boligen, inkludert eventuelle tillegg som inventar eller garasje som er priset separat. Jeg pleier å være nøye med å sjekke at alle komponenter er med. For eksempel, da jeg solgte leiligheten, var det en garasjeplass som ble solgt sammen med boligen for 150.000 kroner. Dette må inkluderes i salgssummen, selv om det teknisk sett er en separat eiendom. Pass også på dokumentavgift og andre avgifter som kjøper betaler – disse skal ikke inkluderes i din salgsinntekt, siden du ikke mottar disse pengene.

Steg 2: Beregn kostprisen (inngangsverdi)

Her kommer den første store utfordringen: Hva er kostprisen for boligen din? Dette er ikke alltid like rett frem som man skulle tro. Kostprisen består av: – Opprinnelig kjøpspris – Kjøpsomkostninger (dokumentavgift, eiendomsmeglerhonorarer, tinglysingsgebyr) – Påkostninger som øker boligens verdi Det lureste jeg har lært er å alltid spare kvitteringer for alt som har med boligen å gjøre. Jeg har en egen mappe (både fysisk og digital) hvor jeg legger absolutt alle kvitteringer – fra stort kjøkkenrenovering til små reparasjoner. Du vet aldri hva som kan være nyttig senere. Viktig om påkostninger: Ikke alle utgifter regnes som påkostninger. Ordinært vedlikehold teller ikke, mens forbedringer som øker boligens verdi gjør det. Grensen går ofte ved om tiltaket setter boligen i bedre stand enn den var da du kjøpte den.

Steg 3: Beregn salgsomkostninger

Salgsomkostninger er alle kostnader direkte knyttet til salget av boligen. Dette er fradrag mange glemmer, og de kan utgjøre en betydelig sum. Typiske salgsomkostninger inkluderer: – Eiendomsmeglerhonorar (vanligvis 1,5-2,5% + mva av salgspris) – Markedsføringskostnader – Energimerking og tilstandsrapport – Oppussing for salg – Advokathonorarer (hvis relevant) Da jeg solgte, kom salgsomkostningene på totalt 180.000 kroner. Det var mer enn jeg hadde regnet med, men samtidig betydde det mindre skatt å betale.

Steg 4: Utfør selve beregningen

Nå har du alle tallene du trenger for å beregne den skattepliktige gevinsten: **Skattepliktig gevinst = Salgspris – (Kostpris + Påkostninger + Salgsomkostninger)** La meg vise deg med mitt eget eksempel: – Salgspris: 3.600.000 kroner – Kostpris (inkl. kjøpsomkostninger): 2.850.000 kroner – Påkostninger (dokumentert): 95.000 kroner – Salgsomkostninger: 180.000 kroner Skattepliktig gevinst = 3.600.000 – (2.850.000 + 95.000 + 180.000) = 475.000 kroner Skatt å betale = 475.000 × 22% = 104.500 kroner Det var altså dette beløpet jeg måtte betale til staten. Ikke helt hyggelig i øyeblikket, men det kunne vært verre hvis jeg ikke hadde dokumentert påkostningene ordentlig.

Primærboligunntaket – når slipper du skatt?

Dette er kanskje den mest verdifulle informasjonen i hele artikkelen. Primærboligunntaket kan spare deg for enormous summer i skatt, men regelverket er spesifikt og må følges nøye. For at en bolig skal regnes som primærbolig må den ha vært din hovedbolig. Dette betyr ikke bare at du er folkeregistrert der – du må faktisk ha bodd der som ditt primære hjem. Skatteetaten kan i teorien kontrollere dette, selv om det skjer sjelden i praksis.

Hovedreglene for primærboligunntak

Du kan få skattefritak hvis boligen har vært din primærbolig i minst ett av de to siste årene før salg. Men det er ikke bare å krysse av en boks – det finnes flere betingelser som må oppfylles samtidig. Den mest vanlige feilen jeg ser folk gjøre er at de tror unntaket gjelder automatisk hvis de har bodd i boligen lenge nok. Men hvis du for eksempel har hatt betydelige inntekter fra utleie av deler av boligen, kan det påvirke retten til unntak. En bekjent av meg solgte sin leilighet etter å ha leid ut ett rom i over to år. Hun trodde hun slapp skatt fordi hun hadde bodd der selv, men måtte betale skatt av den delen av gevinsten som tilsvarte det utleide rommet. Det ble en kostbar lærepenge.

Spesielle situasjoner og unntak

Det finnes flere spesielle situasjoner hvor du kan få unntak selv om du ikke oppfyller standardkravene: **Samlivsbrudd eller skilsmisse:** Hvis du må flytte fra boligen på grunn av samlivsbrudd, kan du likevel få primærboligunntak selv om du ikke har bodd der det siste året. **Sykdom eller pleiebehov:** Hvis du må flytte på grunn av sykdom eller for å motta omsorg, kan særreglene tre inn. **Jobb eller utdanning:** Flytting på grunn av jobb eller utdanning kan også gi grunnlag for unntak i visse tilfeller. Jeg opplevde selv en situasjon hvor en venn måtte flytte til Bergen på grunn av jobb, og solgte leiligheten sin i Oslo etter bare åtte måneder. Takket være jobbflyttingsregelen slapp han skatt på gevinsten.

Dokumentasjon du må samle for korrekt beregning

Gjennom årene har jeg lært at god dokumentasjon er alfa og omega når det gjelder boliggevinstskatt. Skatteetaten kan be om dokumentasjon flere år i ettertid, så det lønner seg å være systematisk.

Obligatoriske dokumenter

Her er listen over dokumenter du absolutt må ha i orden:

Kjøpekontrakt (original fra da du kjøpte boligen)
Salgskontrakt (fra salget du gjennomfører nå)
Kvitteringer for alle påkostninger (oppbevar alt!)
Meglerhonorarer og salgsomkostninger
Dokumentavgift (både ved kjøp og salg)
Forsikringsutbetalinger (hvis du har mottatt slike)

Det viktigste rådet jeg kan gi er: Oppbevar ALT. Jeg har venner som har fått fradrag for utgifter de hadde glemt helt, bare fordi de hadde tatt vare på kvitteringene.

Hvordan organisere dokumentasjonen

Jeg pleier å anbefale et enkelt system som fungerer både fysisk og digitalt. Lag en mappe kalt «Bolig – [Adresse]» og del den inn i undermapper: 1. Kjøp (original kjøpekontrakt, dokumentavgift, meglerhonorar) 2. Påkostninger (alle kvitteringer sortert etter år) 3. Vedlikehold (kan være relevant for å skille fra påkostninger) 4. Salg (salgskontrakt, meglerhonorar, markedsføring) Scan alt og ha backup både på computer og sky. Jeg lærte dette på den harde måten da en kamerat mistet en vesentlig kvittering og ikke kunne dokumentere påkostninger på 80.000 kroner.

Påkostninger versus vedlikehold – hva kan du trekke fra?

Dette er nok det mest forvirrende aspektet ved beregning av boliggevinstskatt. Forskjellen mellom påkostninger og vedlikehold kan bety titusener av kroner i forskjell på skatten du må betale.

Hva regnes som påkostninger?

Påkostninger er investeringer som øker boligens verdi eller levetid betydelig utover det som var tilstanden når du kjøpte. Dette er utgifter som gjør boligen bedre enn den var opprinnelig. Typiske påkostninger som kan trekkes fra: – Kjøkkenrenovering (nye innredninger, hvitevarer, fliser) – Baderomsforbedring (nye fliser, sanitærutstyr, gulvvarme) – Nye vinduer og dører – Isolering og energieffektivisering – Utvidelser (vinterhage, garasje, ekstra rom) – Nye gulv i hele boligen Da jeg renoverte badet i leiligheten min, kostet det 180.000 kroner. Dette kunne jeg trekke fra i sin helhet fordi det var en klar forbedring av standarden. Det gamle badet var fra 1980-tallet, det nye var moderne med alle nye installasjoner.

Hva regnes som vedlikehold?

Vedlikehold er utgifter som holder boligen i samme stand som den var. Dette kan ikke trekkes fra ved beregning av boliggevinstskatt. Eksempler på vedlikehold: – Maling (innvendig og utvendig) – Små reparasjoner – Utskifting av defekte komponenter med tilsvarende – Rengjøring og vask – Vanlig service av installasjoner Grensen kan være litt uklar, og jeg har sett diskusjoner om hvor stort et prosjekt må være for å regnes som påkostning. Som tommelfingerregel: Hvis du forbedrer standarden betydelig, er det påkostning. Hvis du bare setter boligen tilbake til opprinnelig stand, er det vedlikehold.

Gråsonetilfeller og praktiske tips

Noen ganger kan samme prosjekt inneholde både påkostninger og vedlikehold. For eksempel, hvis du skifter ut et kjøkken: – Nye, bedre innredninger = påkostning – Utskifting av defekt ovn med tilsvarende = vedlikehold – Oppgradering til induksjon fra vanlig komfyr = påkostning Mitt tips er å være litt konservativ og fokusere på de klare påkostningene. Det er bedre å være sikker på fradragene enn å risikere diskusjon med Skatteetaten senere.

Beregningseksempler fra forskjellige scenarioer

La meg ta deg gjennom noen praktiske eksempler basert på situasjoner jeg har opplevd selv eller hjulpet andre med. Dette gir deg en bedre forståelse av hvordan beregningene fungerer i praksis.

Eksempel 1: Ordinært salg med gevinst

Min nabo solgte sin leilighet i fjor, og jeg hjalp ham med beregningene:

Post	Beløp (NOK)
Salgspris	4.200.000
Opprinnelig kjøpspris	3.100.000
Kjøpsomkostninger	155.000
Påkostninger (dokumentert)	320.000
Salgsomkostninger	210.000
Total kostpris	3.785.000
Skattepliktig gevinst	415.000
Skatt (22%)	91.300

Han hadde dokumentert påkostningene godt, noe som reduserte skatten med over 70.000 kroner sammenlignet med hvis han ikke hadde hatt disse fradragene.

Eksempel 2: Salg med tap

En bekjent måtte selge leiligheten sin med tap under finanskrisen. Dette var lærerikt for å forstå hvordan systemet fungerer også når markedet går ned: Kjøpspris + kostnader: 3.800.000 kroner Salgspris – salgsomkostninger: 3.400.000 kroner Tap: 400.000 kroner Ved tap på boligsalg kan du ikke trekke dette fra på selvangivelsen din som andre tap. Boligtap er ikke fradragsberettiget, noe som var en bitter pille å svelge for min bekjent.

Eksempel 3: Arvet bolig

Da min tante arvte huset til bestemor, ble situasjonen mer kompleks. Ved arv får du boligen til takstverdi på dødsdagen, ikke hva avdøde opprinnelig betalte for den. Takstverdi ved arv: 2.800.000 kroner Salgspris tre år senere: 3.500.000 kroner Påkostninger etter arv: 150.000 kroner Salgsomkostninger: 175.000 kroner Skattepliktig gevinst = 3.500.000 – (2.800.000 + 150.000 + 175.000) = 375.000 kroner Dette illustrerer hvorfor det ofte lønner seg å få ny takst ved arv – jo høyere takstverdi, jo mindre gevinst når du selger.

Spesielle regler for utleiebolig og sekundærbolig

Mange av dem jeg har hjulpet har hatt utleiebolig eller hytte som sekundærbolig. Reglene her er strengere, og det er sjelden du slipper unna skatt helt.

Utleiebolig

For utleiebolig gjelder ikke primærboligunntaket. Du må betale skatt på hele gevinsten, uansett hvor lenge du har eid boligen. Men du har rett på de samme fradragene for påkostninger og salgsomkostninger. En ting som ofte overrasker folk er at hvis du har bodd i en del av en utleiebolig selv (for eksempel i et tomannsbolig), kan du få delvis primærboligunntak for den delen du har bodd i selv. Jeg hjalp min bror med salget av en utleiebolig hvor han hadde bodd i underetasjen selv i to år. Vi beregnet at 40% av boligen kvalifiserte for primærboligunntak, mens 60% var skattepliktig utleiebolig.

Fritidsbolig (hytte)

Hytter og andre fritidsboliger er alltid skattepliktige ved salg. Det finnes ikke unntak for fritidsbolig på samme måte som for primærbolig. Men husk at du kan trekke fra alle dokumenterte påkostninger. Mange hytteeiere gjør betydelige investeringer i oppgraderinger som kan redusere skatten vesentlig. Da en venn solgte hytta si på fjellet, hadde han påkostninger på over 800.000 kroner over 15 år (ny anneks, nytt kjøkken, bad, terrasse, og mye mer). Uten disse fradragene ville skatten blitt nesten dobbelt så høy.

Hvordan minimere boliggevinstskatten lovlig

Gjennom årene har jeg lært flere strategier for å redusere boliggevinstskatten på lovlig vis. Det handler om planlegging, god dokumentasjon og å kjenne regelverket.

Timing av salg

Hvis du planlegger å selge, kan timing være avgjørende for om du oppfyller primærboligkravene. Jeg har sett folk vente noen måneder ekstra med salg for å komme inn under ettårsregelen. En kollega flyttet til utlandet for jobb og planla å selge leiligheten umiddelbart. Etter å ha snakket med regnskapsfører, valgte han å vente til han hadde bodd der i minst ett år av de siste to årene før salg. Det sparte ham for 180.000 kroner i skatt.

Maksimer påkostningsfradragene

Dette er kanskje det viktigste tippet: Dokumenter ALLE påkostninger. Jeg har sett folk glemme fradrag for: – Ny innkjørsel og parkeringsplass – Hagearbeid og terrasser – Nye vinduer og dører – Isolering og energitiltak – Tekniske installasjoner En venn fant kvitteringer for 95.000 kroner i påkostninger han hadde glemt helt. Det reduserte skatten hans med over 20.000 kroner.

Strategisk bruk av regnskapsførerbistand

For større gevinster eller kompliserte tilfeller lønner det seg å bruke regnskapsfører. Kostnaden (vanligvis 3.000-8.000 kroner) er ofte ubetydelig sammenlignet med potensielle besparelser. Min regnskapsfører oppdaget at jeg kunne trekke fra kostnader jeg ikke visste var fradragsberettigede, og strukturerte beregningene på en måte som minimerte skatten innenfor lovens rammer.

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Etter å ha sett mange gjøre samme feilene gang på gang, vil jeg dele de mest kritiske fallgruvene og hvordan du unngår dem.

Dokumentasjonsfeil

Den klart vanligste feilen er dårlig dokumentasjon. Folk husker at de har brukt penger på oppussing, men finner ikke kvitteringene når de trenger dem. **Løsning:** Start dokumentasjonsrutiner fra dag én. Opprett en fysisk og digital mappe for alle boligrelaterte utgifter.

Forvirring om påkostninger versus vedlikehold

Mange prøver å trekke fra ordinært vedlikehold som påkostninger. Dette kan føre til problemer med Skatteetaten senere. **Løsning:** Vær konservativ og spør regnskapsfører ved tvil. Det er bedre å være sikker enn å risikere senere problemer.

Misforståelse av primærboligreglene

Folk tror ofte at bare det å være folkeregistrert på adressen kvalifiserer for primærboligunntak. Men du må faktisk ha bodd der som hovedbolig. **Løsning:** Sørg for at du kan dokumentere faktisk bosted, ikke bare formell adresse.

Glemme salgsomkostninger

Mange glemmer å inkludere alle salgsomkostninger i beregningen. Dette kan være betydelige beløp som reduserer skatten. **Løsning:** Lag en komplett liste over alle kostnader knyttet til salget og spar alle kvitteringer.

Praktiske tips for selvangivelsen

Når du skal rapportere boliggevinst på selvangivelsen, er det flere praktiske ting du bør vite for å unngå problemer.

Hvilke skjema å bruke

Boliggevinst rapporteres i vedlegg til selvangivelsen. Det er viktig å bruke riktig skjema avhengig av din situasjon: – RF-1229 for ordinær boliggevinst – RF-1224 hvis du har kompliserte forhold Første gang jeg skulle fylle ut dette selv, brukte jeg feil skjema og måtte sende korrigering senere. Det var ikke dramatisk, men unødvendig stressende.

Frister og innlevering

Husk at gevinst skal rapporteres det året du signerte kjøpekontrakten, ikke nødvendigvis når du fikk pengene. Fristen er vanligvis 31. mai året etter salget. Hvis du har solgt i desember men får overlevering i januar, skal gevinsten likevel rapporteres på foregående års selvangivelse. Dette overrasker mange folk.

Hva gjør du hvis du oppdager feil senere?

Hvis du oppdager at du har glemt fradrag eller gjort andre feil, kan du sende korrigert selvangivelse. Du har tre år på deg fra opprinnelig frist til å kreve tilbakebetaling av for mye betalt skatt. En bekjent fant kvitteringer for påkostninger to år etter at han hadde levert selvangivelsen. Han fikk tilbake over 30.000 kroner i for mye betalt skatt ved å sende korrigering.

Når du bør kontakte profesjonell hjelp

Selv om jeg har blitt ganske dreven i disse beregningene, finnes det situasjoner hvor jeg alltid anbefaler å kontakte regnskapsfører eller skatterådgiver.

Kompliserte eierforhold

Hvis du eier boligen sammen med andre, har arvet deler av bolig, eller har kompliserte eierstrukturer, blir beregningene raskt kompliserte. Her lønner det seg å få profesjonell hjelp.

Store gevinster

Ved gevinster over 1-2 millioner kroner kan kostnaden for regnskapsfører være ubetydelig sammenlignet med potensielle besparelser. En erfaren rådgiver kan ofte finne fradrag og strukturere salget på måter du ikke tenker på selv.

Usikkerhet om primærboligstatus

Hvis du er i tvil om du oppfyller kravene for primærboligunntak, er det viktig å få profesjonell vurdering. Feilvurdering her kan koste deg enormt mye.

Utenlandske forhold

Hvis du har bodd eller arbeider i utlandet, eller hvis boligen har vært utleid til utlendinger, kan skattereglene bli svært kompliserte. Her trenger du definitivt ekspertråd. Kostnaden for regnskapsførerbistand varierer, men regn med 3.000-15.000 kroner avhengig av kompleksiteten. For de fleste lønner dette seg godt hvis gevinsten er betydelig.

Fremtidige endringer og hva du bør følge med på

Skatteregler endres jevnlig, og det er viktig å holde seg oppdatert. Her er noen trender og mulige endringer jeg følger med på: Regjeringen vurderer jevnlig endringer i boliggevinstbeskatningen. De siste årene har det vært diskusjoner om å stramme inn primærboligunntaket eller endre skattesatsene. En endring som ble innført for noen år siden var strengere krav til dokumentasjon av påkostninger. Skatteetaten har blitt mer nøye med å kontrollere at påkostninger er reelle forbedringer og ikke bare vedlikehold. Mitt råd er å abonnere på nyhetsbrev fra Skatteetaten og følge med på endringer. Det kan også være lurt å sjekke med regnskapsfører før du gjør store påkostninger for å sikre at de kvalifiserer for fradrag.

Avsluttende tanker og oppsummering

Etter å ha hjulpet mange gjennom prosessen med å beregne skattepliktig gevinst ved salg av bolig, kan jeg si at det ikke er så komplisert som det først virker. Det handler om å være systematisk, dokumentere alt, og forstå hovedprinsippene. De viktigste lærdommene jeg vil dele er: 1. **Dokumenter alt fra dag én** – Du vet aldri hvilke utgifter som kan være relevante senere 2. **Forstå forskjellen på påkostninger og vedlikehold** – Det kan spare deg for titusener i skatt 3. **Kjenn primærboligreglene** – De kan gi deg full skattefrihet 4. **Ikke vær redd for å spørre om hjelp** – Profesjonell rådgivning kan lønne seg stort 5. **Vær nøye med timing** – Når du selger kan påvirke skatteplikten Hvis jeg kan gjøre det, kan du også. Min første boliggevinst-beregning var stressende og forvirrende, men etter å ha gjort det noen ganger (og hjulpet andre), har jeg skjønt at det mest handler om å være grundig og følge reglene. Husk at målet ikke er å unngå skatt ulovlig, men å sørge for at du ikke betaler mer enn du er lovpliktig til. Med god planlegging og dokumentasjon kan du minimere skatten betydelig innenfor lovens rammer. Lykke til med salget ditt! Og husk – hvis du er i tvil om noe, er det alltid bedre å spørre enn å gjette. Feilen koster som regel mer enn rådet.